Når temperaturen begynner å krype nedover om høsten, er det lett å glemme at utekranen fortsatt har vann stående i røret helt fram til tappepunktet. Fryser vannet, utvider det seg, og resultatet kan bli en sprukket kran eller et rør som lekker med det samme varmen kommer tilbake til våren. Det er en skade som ofte oppdages altfor sent, gjerne først når man skal bruke kranen igjen etter vinteren.
Å stenge av vannet til utekranen er en oppgave som tar svært kort tid, men som lett blir glemt i alt annet høstarbeid i hagen. Det lureste er å knytte det til en fast rutine, for eksempel samtidig som slangen rulles sammen og settes bort for sesongen.
Tøm røret helt
Det er ikke nok bare å stenge hovedkranen inne. Selve utekranen bør også åpnes en kort stund etterpå, slik at det gjenværende vannet i røret mellom stengeventilen og tuten renner ut. Blir det stående vann igjen akkurat der, kan skaden likevel oppstå selv om man trodde alt var stengt av.
Har hagen flere utekraner, er det verdt å gå runden og sjekke alle sammen, ikke bare den man bruker mest. En glemt kran bak et skur eller ved drivhuset er nettopp den typen overraskelse som først blir oppdaget når skaden allerede har skjedd.
Med denne enkle rutinen på plass kan man møte våren uten bekymring for sprukne rør, og kranen er klar til bruk igjen så snart hagesesongen starter for fullt.
Er man usikker på hvor stengeventilen til den enkelte kranen faktisk sitter, er det verdt å bruke litt tid på å finne den før den første kalde natten kommer overraskende på. Mange oppdager først i etterkant, når skaden allerede har oppstått, at de aldri egentlig visste hvor de skulle stenge.
Slanger som er koblet til kranen, bør også kobles helt fra, ikke bare rulles sammen ved siden av. Blir en slange stående tilkoblet gjennom vinteren, kan restvann fryse også der og skape samme type problem som i selve kranen, selv om hovedventilen inne i huset er stengt som den skal.