Mose og lav har en tendens til å bli sett på som noe som skal fjernes, enten det gjelder steinheller, gamle murer eller stammene på trærne i hagen. Men disse lave, langsomtvoksende plantene har sin egen skjønnhet, med fargenyanser fra dypgrønt til gult og grått, og de forteller ofte noe om hvor fuktig og skyggefullt et sted egentlig er.
For smådyr, insekter og edderkopper er mose og lav et fint sted å søke ly. Den tette, svampete strukturen holder på fuktighet og gir varme og beskyttelse selv når temperaturen svinger mye fra dag til natt.
La det stå der det trives
Mose vokser best der det allerede er skyggefullt og fuktig, og forsøker man å tvinge gress til å vokse på slike steder i stedet, ender man ofte opp med et tynt og skuffende resultat uansett hvor mye stell som legges i det. Da er det ofte klokere å la moseflekken være og heller nyte den som den er.
Lav på gamle murer og steiner er dessuten et tegn på at luften rundt er relativt ren, siden lav er følsom for forurensning. En steinmur dekket av lav i flere farger kan derfor sees på som et lite kvalitetstegn for hele nabolaget, ikke bare noe som gjør steinen mindre pen.
Med tiden blir mose og lav en naturlig del av hagens karakter, og mange oppdager at de setter mer pris på de grønne og grå flekkene jo lenger de får stå urørt og utvikle seg i sitt eget tempo.
Trestammer dekket av mose og lav gir også et fint sted for smådyr å bevege seg i ly, samtidig som barken beskyttes mot å tørke ut altfor raskt i en varm periode. En stamme uten noe vekst i det hele tatt virker ofte langt mer sårbar for både sol og vind enn en som har fått bygge opp sitt eget lag over flere år.
Om man virkelig ønsker et bestemt sted uten mose, holder det gjerne å børste det forsiktig av med jevne mellomrom, i stedet for å bruke kraftigere metoder. Da får resten av hagen fortsatt beholde sine mosete og lavdekte flekker, som med tiden blir noe av det man setter mest pris på ved en godt etablert hage.
